Per Formo – Dobbelsyn

Kunstner: Per Formo
Tittel: Dobbelsyn
Dato: 23.08. – 23.09 2.et / 23.08. – 25.11.2018 1.et
Åpning: Torsdag 23. august 2018 kl 19.00

Trondhjems Kunstforening har gleden av å innlede høstsesongen med Per Formos separatutstilling «Dobbelsyn. Malerier og trykk 2017 – 18″. Utstillingen fyller begge etasjer og markerer også et jubileum. Formos første separatutstilling åpnet på samme i 1990 i Trondhjems Kunstforening.

Synet fungerer ofte i større grad som et automatisert filter mot inntrykk enn som en åpen kanal til ny erfaring av det synlige, sier kunstneren. For å skape en oversiktlig orden i et kaos av synsinntrykk, har vi ubevisst skapt oss regler på hvordan verden skal se ut, hva som passer inn og hva som ikke passer, der det som passer inn blir sett og det som ikke passer blir oversett.

Per Formo er genuint opptatt av det å se, og har viet sin kunstpraksis til å oppfordre oss til å utforske synserfaringen. Foran bildene til Per Formo må man se, og så se igjen – på en annen måte. Kunstneren ønsker å lage bilder som ikke er statiske, bilder som kan etablere en labil og flertydig visuell situasjon for derved å sabotere synets behov for gjenkjenning av entydig definerte enheter.

Men for å oppleve Formos arbeid må man gi seg tid til å leve i det visuelle for en stund. Det er der verkene åpner seg, litt etter litt. Med utgangspunkt i definerte regler, skaper kunstneren verk innenfor en begrensede struktur. Hvordan kan man frigjøre synet med utgangspunkt i selvpålagte begrensninger? Hensikten med reglene er i følge kunstneren en måte å fristille seg fra inngrodde vaner og måter å gjøre ting på.

Med sine sterke, talende farger er Formo ofte brukt til utsmykkingsoppdrag. Bildene i utstillingen “Dobbelsyn” viser arbeider fra to ulike grupper bilder med arbeidstitlene “Linjevokabular” og “Proporsjonsmoduler” og kan forhåpentligvis fungere som en stimulans til å forsøke å betrakte alt på nytt og på nye måter. Ingen ting kan tas for gitt. De er også en oppfordring til å nyte synets gleder, lysten ved det synlige, skjønnheten i den synlige verden.»

Per Formo (f. 1952) arbeider med maleri, tegning, trykk og veggmaleri i en abstrakt geometrisk tradisjon. Han er utdannet ved Kunstakademiet i Trondheim (1985-89) og har bakgrunn i musikk. Siden ca 1990 har han utviklet serier av malerier basert på ulike typer forhåndsdefinerte strukturer eller prosedyrer. Formo har hatt over 20 egne utstillinger i Norge, og han har deltatt på gruppe- og kollektivutstillinger i Norge, Finland, Island, Australia og Nederland. Han har 15 utsmykkingsoppdrag i Norge, og han er innkjøpt av bl.a. Nasjonalmuseet, Norsk Kulturråd, Trondheim Kunstmuseum, Sogn og Fjordane Kunstmuseum og Rogaland Kunstmuseum.

 

Kunstnerens kommentar:

Min arbeidsmetode består i å først utvikle et begrenset formrepertoar, en geometrisk struktur eller en fremgangsmåte/prosedyre som definerer rammene og grensene for det jeg kan lage. Deretter bruker jeg mye tid på å utforske ulike måter de gitte komponentene kan brukes på til å lage bilder som jeg finner interessante. Grunnen til at jeg begynte å bruke denne arbeidsmetoden, en slags selvpålagt begrensing, var at jeg ønsket å komme forbi egne innarbeidede estetiske vaner og automatiske håndbevegelser, og komme frem til et maleri bortenfor det jeg kunne forestille meg på forhånd. Det er en strategi for utvidelse og overraskelse – og ofte motstand (fordi det som oppstår er nettopp uvant).

Denne utstillingen viser arbeider fra to ulike grupper bilder med arbeidstitlene ‘Linjevokabular’ og ‘Proporsjonsmoduler’. Kanskje kan man si at den første gruppen legger størst vekt på form mens den andre er en utforskning av struktur. Felles i begge grupper er bruken av fargegradasjoner og sammenstillingen av gråtoner og farge.

Utgangspunkt og råmateriale for Linjevokabularbildene er et sett med buede og rette linjer konstruert i et rutenett. De buede linjene er utsnitt av sirkler. Fra et utganspunkt på 5 ulike linjer, alle i 3 ulike lengder, har jeg laget en samling – et ‘linjevokabular’ – på ca 500 like lange sammensatte linjer bestående av to sammenkoblede enkeltlinjer. I tillegg bruker jeg også ikke sammensatte enkeltlinjer i samme lengde som de sammensatte linjene. Alle linjene har en vertikal retning. Linjene kan brukes som linjer eller de kan definere flater. Linjer kan repeteres i ny rekkefølge (permutasjon). To linjekomposisjoner kan legges over hverandre slik at linjene/formene overlapper. Rutenettet som linjene er tegnet i kan inkluderes i komposisjonen. I noen tilfeller ‘fester’ jeg kvadrater og/eller sirkler til linjenes endepunkter på linjeformene. Osv.

‘Proporsjonsmodulene’ er ganske enkelt rektangler med sider i forholdet 3:4 hvor flaten er delt horisontalt og/eller vertikalt i 1/5, 1/4, 1/3, 1/2, 2/3, 3/4 og 4/5. Disse modulene brukes nærmest som byggeklosser ved at de stilles sammen på ulike måter for å danne billedkomposisjoner. Hvis man setter en serie moduler med gradvis endring av proporsjonene etter hverandre oppstår det en progresjon. Flere slike progresjoner kan kombineres til større og mer komplekse komposisjoner. En slik trinnvis progresjon antyder utvikling og bevegelse og introduserer dermed tidsdimensjonen i bildene.

Felles for arbeidene i begge disse prosjektene er et ønske om å lage bilder som ikke er statiske, å etablere en labil og flertydig visuell situasjon for derved å sabotere synets og språkets behov for gjenkjenning av entydig definerte enheter. Synet fungerer ofte i større grad som et automatisert filter enn som en åpen kanal til ny erfaring av det synlige. Og språktanken vil gjerne fortolke og kategorisere og dermed redusere det sette til noe allerede kjent. Foran disse bildene må man se, og se igjen – på en annen måte, og uten å trekke forhastede konklusjoner.

Flere av bildene i denne utstillingen rommer to ‘lag’ med struktur og form; det andre fremtrer som resultat av sammenstilling av lyse og mørke felter i det første. Derav utstillingens tittel “Dobbelsyn”. Som også viser til den dobbelheten av flate og billedrom, materialitet og illusjon, som er en generell egenskap ved maleriet – og som gjør dette mediet til et svært velegnet verktøy for erfaringsbasert utforskning av og refleksjon omkring forholdet ytre/indre virkelighet.

Per Formo
juli 2018

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s